Prosten – lokalmat med historie og håndverk fra Hol Ysteri

På Hol Ysteri i Hallingdal ystes den prisbelønte osten Prosten – en modnet kremost laget på egen geitemelk. Bak står ysteren Tim Reidar Stenberg, som sammen med samboeren Hirsti Kirista driver gårdsysteri under merkenavnet Prestholt Geitost. Prosten er en ost med både sjel, smak og en helt spesiell historie om vennskap, tradisjon og ekte norsk håndverk.

Fra konditor til yster

Tim Reidar Stenberg er opprinnelig utdannet kokk og konditor, men tok over virksomheten etter sine foreldre i 2012. I dag yster han prisvinnende oster på egen gård i Hol, under navnet Prestholt Geitost. Sammen med samboeren Hirsti Kirista Stenberg fører han videre familiens tradisjon som geitebønder og ystere i Hallingdal. Brunost laget av geitemyse og fløte var lenge flaggskipet, men ønsket om å utforske flere anvendelser av geitemelken førte til nye ideer – og en helt ny ost.

Når presten banker på døra

Da den nyinnflyttede presten Sveinung Hansen kom fra nabogården, lå ideen om en kremet dessertost allerede klar på tegnebrettet. – Jeg ville lage en norsk variant av franskmennenes Chèvre, forteller ysteribestyreren. – En porsjonsost som kunne brukes både som forrett og dessert. Resultatet ble en modnet kremost i sylinderform, pakket i poppelesker fra Frankrike. Papirformen rundt minner om kragen på en prest, så  det passet godt å kalle osten opp etter Sveinung. – Selv om jeg ikke er noen typisk kirkegjenger, har vi utviklet et sterkt vennskap, og å ære ham på denne måten var ekstra hyggelig, sier Tim Reidar.

Et vennskap og en misjon

Sveinung ble raskt en viktig støttespiller for ysteriet. – Jeg liker å kalle ham en gourmetprest, sier Tim Reidar. Han trekker linjer til de historiske «potetprestene» som hjalp til med å spre kunnskap om poteten i Norge. På samme måte har Sveinung vært en forkjemper for norsk ostemangfold. Han tok med seg oster fra Hol Ysteri på sine reiser og delte dem med folk. Han tok også med oster fra andre ysterier tilbake, slik at Tim Reidar fikk inspirasjon fra hele landet. På den måten har han bidratt til å spre kunnskap om både norsk matkultur og lokal verdiskaping.

Fra prest til prost – og fra lokal tradisjon til nasjonalt navn

– Vi sto sammen på høstmarkedet i Hol og delte ut smaksprøver på osten, forteller Tim Reidar. – Vi ble til og med omtalt i lokalavisen som midtsidepiker! Da Sveinung senere ble prost i Hallingdal, måtte osten naturlig nok bytte navn fra Presten til Prosten. For et år siden ble han domprosti Tønsberg. Før han flyttet, fikk han et verdikort på livslangt gratis abonnement på Prosten som avskjedsgave. For å sikre kontakten står det i kortet at osten må hentes personlig over en kaffe i ysteriet.

En ost som bygger fellesskap

– Det er både ærefullt og hyggelig å få en ost oppkalt etter seg, sier Sveinung Hansen, som nå er domprost i Tønsberg domprosti. – Mange liker å servere Prosten lun, men jeg foretrekker den romtemperert med en god kjeks og litt syltetøy til. Da vi bodde i Hallingdal, fikk vi presset vår egen eplemost hos Egge som passet perfekt til den milde osten. Jeg har smakt Prosten med whisky, surøl og hvitvin, men eplesider eller eplemost er favoritten. Jeg kjøper gjerne med meg ost som gave, og en gang ga jeg et helt brett til kollegene mine. Det viktigste med all ost er å dele, sier prosten, som nå også vikarierer som biskop.